Kvenske personnavn

http://www.finsk.no/index.php/no/kvensk-navnetradisjon kan du lese om personnavn fra Nordreisa, innsamlet av Bente Imerslund.

Bente skriver at folk kan få navn:

…etter bostedet, f. eks. Kaupin Pekka ~ Peder fra gården Kauppi. Gården heter Hallen på norsk.

…etter far og mor og også etter besteforeldre eller ektefelle, slik som Sigfrid ~ Sifferi. Hans sønn Peder heter på kvensk Sifferin Pekka.

…etter yrke, arbeid, egenskaper, utseende eller lignende: Ahma-Jussa ~ Jerve-Jussa.

Gå inn på nettsiden til Bente og les mer om personnavn eller les artiklene hun har skrevet, se http://www.ub.uit.no/baser/kvensk Universitetsbiblioteket i Tromsø: Kvensk bibliografi.
Dette er spennende stoff som kan brukes i undervisningen.

Partapekka.

Parta-Pekka ~ Skjegg-Peder
Ser du at Peder har en spesiell bart og et spesielt skjegg.
Han har skjegg i øret også.
Derfor har han fått tilnavnet Skjegg-

Oppgaver

Før dere begynner med oppgavene er det lurt å bruke litt tid på genitiv entall.

Begynn med å lære/repetere bruken av genitiv. Gi eksempler både med fellesnavn og egennavn. Bruk også elevenes navn.

  • Hva er genitivendelsen?
  • Hvordan danner vi genitiv?
  • Hvordan skal vi oversette ord i genitiv?

Bruk også eksempler fra Bente sitt materiale og se hvordan navnene er satt sammen.

1.

  1. Les om kvenske personnavn på nettsiden til Nordreisa kommune.
  2. Finn noen eksempler på navn som forteller
      a. hvor en person kommer fra
      b. som viser til foreldre eller slektninger
      c. som forteller noe om hva personen jobbet med, om egenskaper, utseende eller lignende.
  3. Bruk ditt eget navn og gi deg selv et kvensk navn etter din mor eller far eller etter gården eller stedet som du kommer fra.
  4. Tegn deg selv og skriv både ditt kvenske og norske navn.
  5. Lag en utstilling av alle tegningene.

2.

  1. Spør slekt og venner om de kjenner til noen som har eller har hatt navn på både kvensk og norsk. Noen har kanskje to eller flere navn.
  2. Skriv opp navnene. Husk også å spørre om hva ordene betyr, for eksempel betyr parta i Parta-Pekka skjegg. Spør også om de vet hvorfor personen fikk akkurat det navnet.
  3. Tegn personen.
  4. Lag en utstilling av tegningene.

3.

  1. I naturen og særlig i fjæra kan du finne steiner som har menneskelige ”ansikter” eller pinner som ligner på mennesker. Samle slike steiner og pinner og gi de kvenske personnavn. Eller du kan ta bilder av steinene med et digitaltkamera.

  2. Overfør bildene til datamaskinen, bearbeid, skriv ut og lag en utstilling.

Her er noen steinansikter og eksempler på navn:

Rannan Antti ~ Strand-Anders

Antti bor nesten helt nede på stranda.
Han har fått navn etter bosted, ranta betyr strand.
Rannan er genitiv av ordet ranta.

Annin Liisa (Anna sin datter Liisa)

Mora til Liisa heter Anna.
På kvensk blir Anna ofte til Anni.
Med Annin Liisa mener man Anna sin datter Liisa.

Veri-Lassi ~ Blod-Lars

Veri-Lassi er så fæl til å krangle og sloss.
Han gir seg ikke før blodet flyter.
Den dårlige egenskapen har gitt ham tilnavnet Veri-.

Kuka hän oon? Hvem er dette?

Skriv en fortelling om en av ”steinkvenene” som dere har utstilt.

  • Hva heter hun eller han?
    Mikä hänen nimi oon?
  • Hvor bor hun eller han?
    Missä hän assuu?
  • Hvor gammel er hun eller han?
    Kunka vanhaa hän oon?
  • Hva liker hun eller han?
    Mistä hän tykkää?
  • Osv.