Av Helena Maliniemi, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum
Kvensleden er en arbeidsledetype som kjennetegnes av sterk oppbøyde meier. Den kom til Norge med den kvenske innvandringen. Opprinnelig ble denne sledetypen utviklet i snørike landbruksområder i det nordvestlig Russland. Derfra ble den utbredt til Finland i middelalderen, og videre til de finskspråklige områdene i Nord-Sverige. Denne sledetypen er godt egnet for kjøring i vanskelige føreforhold siden de krummete meiene fløt bedre i snøen. I tillegg medførte de løse og bevegelige skjækene og krummete meiene at sleden var lett å styre og svinge. Sleden ble ikke lett ødelagt når den traff hindringer i landskapet.
De gamle sledene benyttes fremdeles av enkelte for transport med snøskuter. Spesielt i de samiske områdene er de vanlige. Man kan også se noen moderne varianter inspirert av den gamle kvensleden.
| Norsk | Finsk | Kvensk | Samisk | |
|---|---|---|---|---|
| 1. | – | sepäpaju / keulalauta | nenäpaju | – |
| 2. | vie (?) | kainalovitsa / kainalovitsarauta | paju | gáinnel / njunne – streanga / njunne-bessodat |
| 3. | øyekrok / skåkjern / hanekrok | vitsarengas / saverikko | savirikko | sávárihkku |
| 4. | fot | kaplas / ketara | ketara | giehta / juolgi |
| 5. | meie | jalas | jalas | jálás / mielggas |
| 6. | remma | kausta | kausta | gávsta |
| 7. | fløytstokk | poikkipuu | – |
Vinterseletøy
Seletøy med bue ble brukt på vinter og de ble kalt for vinterseletøy i Varanger. Betegnelsene på de enkelte delene kan variere sterkt etter dialekt og landsdel. De former som er brukt her, har stor utbredelse i Varangeområdet, i Finland og i nordsamisk.
| Norsk | Finsk | Kvensk | Samisk | |
|---|---|---|---|---|
| 1. | bue / bøyle / luokka | luokki | luokka | luohkká / luohkki |
| 2. | bogtre | länget | länket | leŋget |
| 3. | drott / stroppe | ruoma/rahje | ruoma | ruopma |
| 4. | sedolk | sitolkka / setolkka | setolkka | sedolká |
| 5. | baksele | mäkivyöt / potukset / potuusit | mäkivyöt / potukset / potuusit | bahtabáddi |
| 6. | nakkerem | harjustin / niskanauha | ? | niskebáddi |
| 7. | brystrem | rinnustin / rintaremmi | ? | raddebáddi |
| 8. | skåk / skjænkene | aisa | aisa | áisa |
| 9. | tømmer | suitset | suittet | suittehat / suittet |
| 10. | hodelag | päitset | päitset/ soimet | suittetbággi |
Sommerseletøy
Betegnelser på de enkelte deler. De former som er brukt her, har stor utbredelse i Varangerområdet, på riksfinsk og nordsamisk.
| Norsk | Finsk | Kvensk | Samisk | |
|---|---|---|---|---|
| 1. | bissel | kuolain | kuolamat | suittet |
| 2. | pannereim | otsahihna | – | – |
| 3. | hodelag | – | – | suittet-bággi |
| 4. | hakereim | kaulahihna | – | – |
| 5. | bogtre seleputer | länget hamutat | länket hamutat / polsterit | leŋget bálljá |
| 6. | draglær | rahje / ruoma | ruoma | ruopma |
| 7. | livgjord / bukgjord | vatsanalushihna | mahavyö | coavjebáddi |
| 8. | springgjord | vatsanalushihna | mahavyö | – |
| 9. | orering | tamppi | – | – |
| 10. | selepinne | tappi | – | nábbá |
| 11. | høvre | silankaari | – | silá-luohkká |
| 12. | høvreballe | silantalla | – | silá |
| 13. | bærereim | – | – | – |
| 14. | ryggreim | – | – | – |
| 15. | kryssreim | – | – | – |
| 16. | baksele | – | – | bahta-báddi |
| 17. | bakgjord | häntähihna | – | – |