Kväänireki – Kvensleden

Av Helena Maliniemi, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Kvensleden er en arbeidsledetype som kjennetegnes av sterk oppbøyde meier. Den kom til Norge med den kvenske innvandringen. Opprinnelig ble denne sledetypen utviklet i snørike landbruksområder i det nordvestlig Russland. Derfra ble den utbredt til Finland i middelalderen, og videre til de finskspråklige områdene i Nord-Sverige. Denne sledetypen er godt egnet for kjøring i vanskelige føreforhold siden de krummete meiene fløt bedre i snøen. I tillegg medførte de løse og bevegelige skjækene og krummete meiene at sleden var lett å styre og svinge. Sleden ble ikke lett ødelagt når den traff hindringer i landskapet.

De gamle sledene benyttes fremdeles av enkelte for transport med snøskuter. Spesielt i de samiske områdene er de vanlige. Man kan også se noen moderne varianter inspirert av den gamle kvensleden.

NorskFinskKvenskSamisk
1.sepäpaju / keulalautanenäpaju
2.vie (?)kainalovitsa / kainalovitsarautapajugáinnel / njunne – streanga / njunne-bessodat
3.øyekrok / skåkjern / hanekrokvitsarengas / saverikkosavirikkosávárihkku
4.fotkaplas / ketaraketaragiehta / juolgi
5.meiejalasjalasjálás / mielggas
6.remmakaustakaustagávsta
7.fløytstokkpoikkipuu

Vinterseletøy

Seletøy med bue ble brukt på vinter og de ble kalt for vinterseletøy i Varanger. Betegnelsene på de enkelte delene kan variere sterkt etter dialekt og landsdel. De former som er brukt her, har stor utbredelse i Varangeområdet, i Finland og i nordsamisk.

NorskFinskKvenskSamisk
1.bue / bøyle / luokkaluokkiluokkaluohkká / luohkki
2.bogtrelängetlänketleŋget
3.drott / stropperuoma/rahjeruomaruopma
4.sedolksitolkka / setolkkasetolkkasedolká
5.bakselemäkivyöt / potukset / potuusitmäkivyöt / potukset / potuusitbahtabáddi
6.nakkeremharjustin / niskanauha?niskebáddi
7.brystremrinnustin / rintaremmi?raddebáddi
8.skåk / skjænkeneaisaaisaáisa
9.tømmersuitsetsuittetsuittehat / suittet
10.hodelagpäitsetpäitset/ soimetsuittetbággi

Sommerseletøy

Betegnelser på de enkelte deler. De former som er brukt her, har stor utbredelse i Varangerområdet, på riksfinsk og nordsamisk.

NorskFinskKvenskSamisk
1.bisselkuolainkuolamatsuittet
2.pannereimotsahihna
3.hodelagsuittet-bággi
4.hakereimkaulahihna
5.bogtre

seleputer

länget

hamutat

länket

hamutat / polsterit

leŋget

bálljá

6.draglærrahje / ruomaruomaruopma
7.livgjord / bukgjordvatsanalushihnamahavyöcoavjebáddi
8.springgjordvatsanalushihnamahavyö
9.oreringtamppi
10.selepinnetappinábbá
11.høvresilankaarisilá-luohkká
12.høvreballesilantallasilá
13.bærereim
14.ryggreim
15.kryssreim
16.bakselebahta-báddi
17.bakgjordhäntähihna